Fluff og kule linark

Jeg legger meg i de tykke nedover styrker inne i kattungene. Jeg havner i et hav av fluff og kjølig linark i ly mot den sterke solen og den ville vinden. Jeg lukker øynene. Mine små nyankomne kattunger er på en av putene og sovemiddagen. Vi blir kjent med hverandre. Jeg lar det ta tid. Akkurat som jeg gjør med mennesker. Det må ta tid. Ingen vil bli kastet over. I det minste meg selv.

Etter et øyeblikk hører jeg små prikkende trinn nærme seg. En stille spinning og jeg føler små varme pust mot nesen. Jeg fortsetter å lukke øynene. Jeg føler at hun er det. Hun den lille modige, nysgjerrige, tillitsfulle. Hun begynner å slikke nesen med den lille lille tøffe tungen. Jeg smiler lydløst. Jeg vil ikke forstyrre henne i hennes iver etter å bli kjent med mennesket. Hun fortsetter med den stramme tungen opp til øyet, øyevippene, ned til nesen igjen. Biter i nesen min veldig forsiktig. Du må teste. Så kryper hun inn i armene mine, i den kuppede hånden min og legger seg. Hun fortsetter å undersøke fingrene mine. Lyset i kroppen min, det blir ikke hørt. Men hjerteslaget øker. Og smilet mitt er varmt og uendelig takknemlig.

Jeg trengte hennes tilstedeværelse. Hun lettet en vanskelig natt etter gårsdagens opplevelse på Reuniongården. En kjær kunde ble akutt syk, og vi måtte ringe ambulanse. Du føler deg så utilstrekkelig når noen føler seg så dårlig og du ikke kan avlaste mer enn å være til stede og ordne alt praktisk.

Da er katte- og hundekjærlighet den beste oppskriften.

Jeg drømte om min avdøde hund i kveld - Alva - siden forrige uke. Jeg våknet og trodde hun lå ved siden av meg. At alt bare var en ond drøm. Teppet ved siden av meg lå formet som den lille myke, varme kroppen der i mørket. Men det var ikke alven. Så forsvant jeg til enda mer forferdelige drømmer. Kroppen og sinnet som trengs for å riste av dagens traumatiske opplevelse. Midt på natten gikk jeg opp - gikk rundt i huset - lyttet til vinden som gikk rundt i huset og i tillegg til å snurre rundt i min verden til rett spor igjen. Jeg drakk vann, lyttet om kattene sov og deretter gikk og la meg igjen.

Min første tanke da jeg våknet var takknemlighet. At jeg lever. At mine kjære har det bra. At jeg gjør alt for å få oss til å leve et fint liv fullt av kjærlighet og varme og sikkerhet. Du vet aldri når du havner i samme posisjon som damen som ble syk. For å dra nytte av sekundene, minutter, timer, dagene vi skylder oss selv og våre barn. Og våre kjære. Å leve nå. Ikke glem at du er den beste versjonen av deg. Den vakreste, klokeste, varmeste, snilleste. DU.

OG DU!
Siden de nyankomne små kattungene ennå ikke er navngitt, hadde det vært ekstra moro hvis du vil gi de beste forslagene dine.
Vi annonserer derfor en navnekonkurranse, der forslag til beste navn vinner 1000 i gavekort. 

Vi setter pris på alle svarene, og ser frem til å utvikle en vinner og navn på våre nye gjenforeningsmedlemmer!

Send svaret ditt til tavling@reunionhome.se

Konkurransen går til fredag ​​16/6 og VDet indre kunngjøres på Instagram mandag 19/6

Elsker m.