Stockholm, Italia & Österlen tur / retur

For en uke!

En normal uke i et gründerliv er sannsynligvis en håndfull for folk flest. Selv for meg var forrige uke i det tøffeste laget.

Vårsesongen startet med en tårestart, og jeg trengte virkelig å være på plass på så mange steder samtidig. Så langt har jeg ikke funnet nøkkelen til å klone meg selv, men det ville absolutt være en fremtidig løsning ...

Vi alle i Team Reunion delte oss selv for å få alt på plass. Abbe og Lisa dro til Stockholm for å bygge FormEx -messen en dag i forveien. Jeg kom dit et døgn senere og hjalp til med å fullføre bygningen, så vi var klare til å motta kundene våre på tirsdag.

Samtidig som messen var i gang, ventet vi på leveranser fra hele verden til våre nye miljøer på Reuniongården. Jeg prøvde å kontakte alle leverandører til tidsleveranser etter messen. Litt mindre "helvete" ... men jeg tror jeg lyktes fordi jeg ikke har hørt at det er fjell av kartonger i inngangen til Reuniongården ..

Mens messen var i gang, var lageret vårt pakket opp bestillingen fra både selskapets nett og forbrukernett. I tillegg lanserte vi en ny internasjonal forhandlernett tirsdag for Soulsists merkevaren ... mens vi mottok kundene på messen. For et lag! Hvilke stjerner! Alt skjedde over digitale møter mens du holdt kundemøter på messen.

Onsdag kveld forlot jeg teamet i Stockholm for å gå til produksjonen i Italia. Korte raske turer med fullt fokus. Stockholm-Sturup, København-München, München-Fireze. Alt fløt på bortsett fra at det ikke var et eneste minutt å sette meg mat.

Når jeg var på plass i Toscana, kastet jeg meg inn i en leiebil mot det første møtet med tre på torsdag. I tillegg ble jeg forventet å delta på en representasjonsmiddag om kvelden ... Jeg kan innrømme at jeg fikk hodepine fra helvete fordi jeg ikke har spist eller sovet mer enn marginalt det siste døgnet. Men middagen var nydelig og maten var så velkommen inn i systemet mitt.

Det samme tempoet sist fredag, så vel som en vanvittig god representasjonslunsj i Andrea Bocellis av Lajatico og et par hemmelige eventyr på toppen av det.

    

Forrige lørdag oppsummerte jeg til slutt hele messen som endte forrige fredag ​​og sjonglerte og løp mellom de tre fabrikkene som var klare for at alle ordrer kunne produsere raskt og godt. Og i tillegg fikk jeg den nye Soulsist -samlingen ut av hendene på den fjerde fabrikken. Det vil være morsomt og peppy og nydelig og helt fantastisk!

Det er tøffe tider selv i Italia, og ordrene våre er så hjertelig velkomne. Mange produsentfamilier har det tøft når verden holder pusten. Derfor føles det ekstra bra at våre fargerike vakre håpefulle samlinger var så populære for så mange butikker rundt Skandinavia. Om noen uker vil vi sende alle disse kjærlige modige kule stilene til hundrevis av butikker som kan henge på våren fra gjenforening og sjeler i butikkene sine. Samlingene henger allerede på Reuniongården og er på nettet for de som vil fylle garderoben med Vååår!

I løpet av den kommende uken er vi fulle hjemme. Og dessuten må jeg absolutt legge hendene mine i en deig eller to for å lage de "mytiske" kjeksene og knasende for gjenforeningene.

Å kunne fange gleden og kreativiteten i løpet av en så gal uke som førstnevnte er et sirkusnummer i seg selv. Kanskje jeg til slutt avslører hemmeligheten. Hadde vi vært i stand til å selge den kraften og viljen i en boks, ville vi vært multimillionærer på dette tidspunktet 🤭 Men jeg kan si at med fantastiske mennesker rundt meg og med min enorme kjærlighet til Italia vil du gå langt.

Været i Italia skiftet fra hagl og snø mens jeg landet, til sol glimt og en fredag ​​med knallblå himmel. Bilen var helt nede på bakken min natten mellom torsdag og fredag. Akkurat som hjemme. Sitrontrærne var litt nølende med frosten og Marco var litt bekymret for om de kunne gjøre det. Men de klarte seg i fjor vinter, så de er herdet, håper jeg. Jeg tok noen sitroner med meg hjem. De var veldig harde. Kanskje dyp -frosset ...

Kattfamilien min kom ut og møtte meg fra mine varme hemmelige vakre rom under huset, og jeg ble veldig varm om hjertet mitt. De er smarte kattevennene mine. Hvorfor holde seg opp bakken i hagen som definitivt ikke tilbyr varme under tak på en gammel myk indisk dyne. De hadde tykk fin vinterpels og snakket i munnen. Jeg helte restene av kattemat jeg hadde i boksen deres, og vi delte søsterlig på en parmesanost som var i kjøleskapet.

Som jeg elsker de små.

Og ja, jeg glemte ... Jeg måtte også starte prosjektet "Reunion Turns 20 Years" ... det vil være mange morsomme hendelser når Spring Sun stabiliserte seg der i mai vi tenker ... følg med ...

Ny uke. Nye muligheter. Elsker m.♥️